taubsinnig,
Adj.
›toll, wahnsinnig‹;
vgl.  3.
Bedeutungsverwandte:
; vgl.  2,  1.

Belegblock:

Köbler, Stattr. Fryburg (
Basel
1520
):
Alle die so wuͤttig / toubsinnig vnd irer vernūfft beroubt sind / die sollēt vnder pflegern leben.