procureur,
der
;
-s/–
;
aus
frz.
procureur
(
Trésor
7, 792
), dies letztlich aus
lat.
prôcûrâre
›für etw. Sorge tragen, Prokurator sein‹
(
Georges
2, 1950
).
›Bevollmächtigter, Prokurator‹;
Bedeutungsverwandte:
vgl. , .

Belegblock:

Jones, French Borrowings
540
(a. 
1647
).