mania,
die
,
lat. Flexion;
über
lat.
mania
›Wut‹
aus dem
Griech.
(
Georges
2, 796
).
›Tobsucht‹.
Bedeutungsverwandte:
vgl. , , .

Belegblock:

J. W. von Cube. Hortus
90, 10
(
Mainz
1485
):
Diß krut meret das heubt wee der do mit handelt vnd brenget maniam das ist die dobesucht.
Vgl. ferner s. v. , .