gedinster,
Adj.;
zu
mhd.
dinster
›finster, düster‹
().
›dunkel, getrübt, verdeckt‹.

Belegblock:

Helm, H. v. Hesler. Apok. (
nrddt.
,
14. Jh.
):
Die sunne des rouches guft | Gedinster wart, sam tet die luft.