biessenblat,
das
;
–/-blätter
.
›Mangoldblatt‹;
zu ,  1.

Belegblock:

Pfeiffer, K. v. Megenberg. B. d. Nat. (
oobd.
,
1349
/
50
):
ietwederz hât praiteu pleter sam der wegreich, ân daz diu piezenpleter lenger sint.