bestrauchen,
V.
›straucheln, stolpern‹.

Belegblock:

Niewöhner, Teichner
5, 73
(
moobd.
,
1360
/
70
):
als offt im bestraucht der fuez, | als offt stet er auf mit puez.
Ebd.
124, 31
:
dannoch er ans choder fleuget | untz daz er bestrauchen mag.
Ebd.
682, 109
.