abgelegen,
part. Adj.
›entfernt, weitab‹;
zu
1
 1.
Bedeutungsverwandte:
.

Belegblock:

Volkmar (
Danzig
1596
):
Longinquus, fern / abgelegen.
Maaler (
Zürich
1561
):
Weyt Abgelegen / Deuius.
Wrede, Aköln. Sprachsch.
19a
.