briefträger,
der
;
–/-Ø
.
›Briefbote‹;
zu
brief
 1; 2; 3; 5,
trager
 1.
Bedeutungsverwandte:
briefbote
,
1
bote
 1; vgl.
brieffürer
,
briefjunge
.

Belegblock:

Joachim, Marienb. Tresslerb.
320, 16
f. (
preuß.
,
1404
):
1 fird. herzog Symasken brieftreger.
Mylius
G 3v
(
Görlitz
1577
):
Tabellarius Briefftrager / Bott.
Maaler
77v
(
Zürich
1561
):
Briefftrager / Bott vnd loͤuffer mit brieffen.
Voc. inc. teut.
d iijr
;
Dasypodius
232r
;
Serranus
43r
;
Mylius
H 1r
;
Dict. Germ.-Gall.-Lat.
95
;
Dietz, Wb. Luther
1, 346
;
Preuss. Wb. (Z)
1, 803
;
Schwäb. Wb.
1, 1416
.