bestrauchen,
V.
›straucheln, stolpern‹.
Belegblock:
Niewöhner, Teichner
5, 73
(moobd.
, 1360
/70
): als offt im bestraucht der fuez, | als offt stet er auf mit puez.
Ebd.
124, 31
: dannoch er ans choder fleuget | untz daz er bestrauchen mag.
Ebd.
682, 109
.